Bokmålsordboka
hugta
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å hugta | hugtar | hugtok | har hugtatt | hugta! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
hugtatt + substantiv | hugtatt + substantiv | den/det hugtatte + substantiv | hugtatte + substantiv | hugtakende |
Betydning og bruk
Eksempel
- lyset i nord kan hugta en