Bokmålsordboka
hovmesterere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hovmesterere | hovmestererer | hovmestererte | har hovmesterert | hovmesterer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| hovmesterert + substantiv | hovmesterert + substantiv | den/det hovmestererte + substantiv | hovmestererte + substantiv | hovmestererende |
Betydning og bruk
opptre overlegent belærende overfor noen;
ta i skole
Eksempel
- han hadde en tendens til å hovmesterere