Bokmålsordboka
hovmesterere
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å hovmesterere | hovmestererer | hovmestererte | har hovmesterert | hovmesterer! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| hovmesterert + іменник | hovmesterert + іменник | den/det hovmestererte + іменник | hovmestererte + іменник | hovmestererende |
Значення та вживання
opptre overlegent belærende overfor noen;
ta i skole
Приклад
- han hadde en tendens til å hovmesterere