Bokmålsordboka
hore 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en hore | horen | horer | horene |
hunkjønn | ei/en hore | hora |
Opphav
norrønt hóraBetydning og bruk
- kvinne som selger seksuelle tjenester;
- brukt som skjellsord
Eksempel
- din jævla hore!