Bokmålsordboka
hor
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et hor | horet | hor | horahorene |
Opphav
norrønt hórBetydning og bruk
seksuelt forhold mellom en gift person og andre enn ektemaken;
seksuelt forhold som strider mot gjeldende moral;
Eksempel
- drive hor