Bokmålsordboka
hor
іменник середній
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| et hor | horet | hor | horahorene |
Походження
norrønt hórЗначення та вживання
seksuelt forhold mellom en gift person og andre enn ektemaken;
seksuelt forhold som strider mot gjeldende moral;
Приклад
- drive hor