Bokmålsordboka
honorar
іменник середній
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| et honorar | honoraret | honorarhonorarer | honorarahonorarene |
Походження
av latin honorarium, av honorare ‘hedre’, opprinnelig ‘æresgave som ulønnede embetsmenn i det gamle Roma mottok for tjenester de ytte’Значення та вживання
godtgjørelse for utført arbeid, særlig til utøvere av frie yrker eller tillitsvalgte
Приклад
- artistene forlangte skyhøye honorarer;
- forfatteren fikk utbetalt honoraret fra forlaget;
- hun fikk et lite honorar for styrevervet