Bokmålsordboka
applaudere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å applaudere | applauderer | applauderte | har applaudert | applauder! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| applaudert + substantiv | applaudert + substantiv | den/det applauderte + substantiv | applauderte + substantiv | applauderende |
Uttale
aplaudeˊreOpphav
av latin ad ‘til’ og plaudere ‘klappe’Betydning og bruk
- hylle (3 med klapping, tilrop eller lignende;
Eksempel
- publikum applauderte begeistret;
- alle applauderte for vinneren
- i overført betydning: støtte (2, 4), være enig i, begeistret for
Eksempel
- vi bør applaudere denne utviklingen