Bokmålsordboka
hjemsøke, heimsøke
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å heimsøke | heimsøker | heimsøkte | har heimsøkt | heimsøk! |
| å hjemsøke | hjemsøker | hjemsøkte | har hjemsøkt | hjemsøk! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| heimsøkt + іменник | heimsøkt + іменник | den/det heimsøkte + іменник | heimsøkte + іменник | heimsøkende |
| hjemsøkt + іменник | hjemsøkt + іменник | den/det hjemsøkte + іменник | hjemsøkte + іменник | hjemsøkende |
Значення та вживання
- straffe eller prøve med ulykke, motgang eller lignende
Приклад
- fedrenes synder hjemsøkes på barna
- om spøkelse, ånd eller lignende: oppsøke en person eller et sted, særlig for å plage eller hevne seg
Приклад
- familien ble hjemsøkt av onde ånder;
- han ble hjemsøkt av sin døde fars gjenferd
- brukt som adjektiv
- et hjemsøkt hus