Bokmålsordboka
hjemfallen, heimfallen
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| heimfallen | heimfallent | heimfalne | heimfalne |
| hjemfallen | hjemfallent | hjemfalne | hjemfalne |
Faste uttrykk
- hjemfallen tilovergitt til;
offer for;
dømt- være hjemfallen til lovens strengeste straff