Bokmålsordboka
historisme
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en historisme | historismen | historismer | historismene |
Betydning og bruk
- i filosofi: den oppfatning at all kulturell og samfunnsmessig utvikling er produkter av sine spesielle historiske betingelser, og at det ikke fins noe allmenngyldig og absolutt i denne utviklingen
- i kunsthistorie: periode i siste halvdelen av 1800-tallet som brukte historiske stilarter som inspirasjonskilde