Bokmålsordboka
hird
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en hird | hirden | hirder | hirdene |
| hunkjønn | ei/en hird | hirda | ||
Opphav
norrønt hirð; fra gammelengelskBetydning og bruk
- om norrøne forhold: livvakt og hoff til kongen
- 1934–1945: halvmilitær organisasjon med uniformerte medlemmer innenfor Nasjonal Samling