Bokmålsordboka
hindu
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en hindu | hinduen | hinduer | hinduene |
Uttale
hiˊndu; hinduˊOpphav
av persisk Hind ‘India’, av sanskrit sindhu ‘dråpe, elv’; opprinnelig brukt om elva Indus og området rundt denBetydning og bruk
person som bekjenner seg til hinduismen