Bokmålsordboka
himmelhøy, himmelhøg
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| himmelhøg | himmelhøgt | himmelhøge | himmelhøge |
| himmelhøy | himmelhøyt | himmelhøye | himmelhøye |
Значення та вживання
- i overført betydning: som ligger på et høyt nivå
Приклад
- ha himmelhøye ambisjoner
- brukt som adverb
- ligge himmelhøyt over i pris