Bokmålsordboka
hilseplikt
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en hilseplikt | hilseplikten | hilseplikter | hilsepliktene |
hunkjønn | ei/en hilseplikt | hilseplikta |
Betydning og bruk
plikt til å hilse, særlig om å gjøre honnør for en overordnet i militæret