Bokmålsordboka
hikke 1
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en hikke | hikken | hikker | hikkene |
Значення та вживання
- kort, høy lyd framkalt ved plutselig og spontan innånding på grunn av krampaktig sammentrekning av mellomgulvet
Приклад
- ha hikke;
- være plaget av hikke
- i overført betydning: vedvarende veksling mellom aktivitet og ro
Приклад
- bilen har fått hikke