Bokmålsordboka
hettitt
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en hettitt | hettitten | hettitter | hettittene |
Походження
gjennom tysk; fra hebraisk hittimЗначення та вживання
person som hørte til et oldtidsfolk i det østlige Lilleasia som spilte en stor rolle ca. 1900–1200 f.Kr.