Bokmålsordboka
hettitt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en hettitt | hettitten | hettitter | hettittene |
Opphav
gjennom tysk; fra hebraisk hittimBetydning og bruk
person som hørte til et oldtidsfolk i det østlige Lilleasia som spilte en stor rolle ca. 1900–1200 f.Kr.