Bokmålsordboka
herse 2
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å herse | herser | hersa | har hersa | hers! |
| herset | har herset | |||
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| hersa + іменник | hersa + іменник | den/det hersa + іменник | hersa + іменник | hersende |
| herset + іменник | herset + іменник | den/det hersede + іменник | hersede + іменник | |
| den/det hersete + іменник | hersete + іменник | |||
Походження
trolig av lavtysk herschen ‘herske’; samme opprinnelse som herskeЗначення та вживання
kommandere, herje, bruke seg
Приклад
- herse og kommandere;
- herse med arbeidsfolkene