Bokmålsordboka
herrnhuter
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en herrnhuter | herrnhuteren | herrnhutere | herrnhuterne |
Opphav
av tysk Herrnhuter; etter navnet på byen Herrnhut (‘Herrens beskyttelse’) i Sachsen, grunnlagt av medlemmene i herrnhuterbevegelsenBetydning og bruk
medlem av et pietistisk, protestantisk trossamfunn, grunnlagt i Sachsen i 1722