Bokmålsordboka
henspille
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å henspille | henspiller | henspilte | har henspilt | henspill! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| henspilt + іменник | henspilt + іменник | den/det henspilte + іменник | henspilte + іменник | henspillende |
Фіксовані вирази
- henspille påkomme med antydninger om;
hentyde til- boktittelen henspiller på utbruddet av krigen;
- bildet henspiller på den tragiske brannen