Bokmålsordboka
henslepe
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å henslepe | hensleper | henslepte | har henslept | henslep! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| henslept + іменник | henslept + іменник | den/det henslepte + іменник | henslepte + іменник | henslepende |
Значення та вживання
leve under vanskelige kår;
slite seg igjennom
Приклад
- henslepe sine siste dager i nød og elendighet