Bokmålsordboka
henrykt
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| henrykt | henrykt | henrykte | henrykte |
Значення та вживання
svært glad og opprømt;
Приклад
- utlendingene var henrykt over turen;
- publikum var henrykt;
- en henrykt latter