Bokmålsordboka
henkaste
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å henkaste | henkaster | henkasta | har henkasta | henkast! |
| henkastet | har henkastet | |||
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| henkasta + іменник | henkasta + іменник | den/det henkasta + іменник | henkasta + іменник | henkastende |
| henkastet + іменник | henkastet + іменник | den/det henkastede + іменник | henkastede + іменник | |
| den/det henkastete + іменник | henkastete + іменник | |||
Значення та вживання
- kaste noe på en (tilsynelatende) tilfeldig måte
Приклад
- servietten lå henkastet på bordet
- uttrykke noe på en (tilsynelatende) tilfeldig eller likegyldig måte
Приклад
- henkaste et spørsmål
- brukt som adjektiv
- en lett henkastet bemerkning;
- henkastede blikk
- brukt som adverb
- spørre henkastet om noe