Bokmålsordboka
hengeglider, hengglider
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en hengeglider | hengeglideren | hengeglidere | hengegliderne |
| en hengglider | hengglideren | hengglidere | henggliderne |
Opphav
etter engelsk hang-gliderBetydning og bruk
enkelt glidefly (1 der flygeren sitter eller henger i et selesystem under vingene, vanligvis brukt ut fra bratte skråninger;