Bokmålsordboka
hende 3
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hende | hender | hendte | har hendt | hend! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| hendt + substantiv | hendt + substantiv | den/det hendte + substantiv | hendte + substantiv | hendende |
Opphav
norrønt henda; beslektet med hånd , opprinnelig ‘berøre med hånden’Betydning og bruk
- finne sted, gå for seg;
Eksempel
- fortell hva som hendte;
- slikt hender ikke så sjelden;
- da må det hende et under;
- det hender at slikt skjer;
- det kan hende du har rett
- skje tilfeldig eller uventet;
Eksempel
- slikt kan hende den beste;
- jeg håper det ikke har hendt dem noe