Bokmålsordboka
hende 3
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å hende | hender | hendte | har hendt | hend! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| hendt + іменник | hendt + іменник | den/det hendte + іменник | hendte + іменник | hendende |
Походження
norrønt henda; beslektet med hånd , opprinnelig ‘berøre med hånden’Значення та вживання
- finne sted, gå for seg;
Приклад
- fortell hva som hendte;
- slikt hender ikke så sjelden;
- da må det hende et under;
- det hender at slikt skjer;
- det kan hende du har rett
- skje tilfeldig eller uventet;
Приклад
- slikt kan hende den beste;
- jeg håper det ikke har hendt dem noe