Bokmålsordboka
hemning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en hemning | hemningen | hemninger | hemningene |
| hunkjønn | ei/en hemning | hemninga | ||
Opphav
av hemmeBetydning og bruk
manglende evne til fri utfoldelse, særlig på grunn av angst, usikkerhet eller mindreverdsfølelse
Eksempel
- lide av hemninger i oppveksten;
- drikke for å bli kvitt hemningene;
- hun eide ikke hemninger