Bokmålsordboka
heltallig, heiltallig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| heiltallig | heiltallig | heiltallige | heiltallige |
| heltallig | heltallig | heltallige | heltallige |
Betydning og bruk
som består av eller bygger på hele tall
Eksempel
- en heltallig størrelse