Bokmålsordboka
helrim, heilrim
іменник середній
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| et heilrim | heilrimet | heilrim | heilrimaheilrimene |
| et helrim | helrimet | helrim | helrimahelrimene |
Значення та вживання
fullstendig rim (2, 2) med innbyrdes samsvar både mellom vokalene og de etterfølgende konsonantene i rimstavelsene;
til forskjell fra halvrim