Bokmålsordboka
hellelegge
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å hellelegge | hellelegger | hellela | har hellelagt | hellelegg! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| hellelagt + іменник | hellelagt + іменник | den/det hellelagte + іменник | hellelagte + іменник | helleleggende |
Значення та вживання
legge tynne, flate steiner på en flate;
dekke med heller (1
Приклад
- hun planla å hellelegge plassen foran huset