Bokmålsordboka
hellebrudd, hellebrott
іменник середній
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| et hellebrott | hellebrottet | hellebrott | hellebrottahellebrottene |
| et hellebrudd | hellebruddet | hellebrudd | hellebruddahellebruddene |
Значення та вживання
sted der det brytes steinheller;