Bokmålsordboka
helhjertet, heilhjerta, heilhjertet, helhjerta
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
heilhjerta | heilhjerta | heilhjerta | heilhjerta |
heilhjertet | heilhjertet | heilhjertede | heilhjertede |
heilhjertete | heilhjertete | ||
helhjerta | helhjerta | helhjerta | helhjerta |
helhjertet | helhjertet | helhjertede | helhjertede |
helhjertete | helhjertete |
Betydning og bruk
uten tvil eller forbehold;
av hele sitt hjerte;
fullt og helt
Eksempel
- et helhjertet forsøk;
- gjøre en helhjertet innsats
- brukt som adverb
- gå helhjertet inn for noe