Bokmålsordboka
helfrelst, heilfrelst
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| heilfrelst | heilfrelst | heilfrelste | heilfrelste |
| helfrelst | helfrelst | helfrelste | helfrelste |
Betydning og bruk
fullstendig frelst (2) eller overbevist
Eksempel
- en helfrelst jazztilhenger;
- være helfrelst på motorsport