Bokmålsordboka
helaften, heilaften
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en heilaften | heilaftenen | heilaftener | heilaftenene |
| en helaften | helaftenen | helaftener | helaftenene |
Betydning og bruk
festlig kveld, særlig med mye drikkevarer;
sammenkomst eller tilstelning som varer hele kvelden
Eksempel
- ta seg en skikkelig helaften;
- en musikalsk helaften