Bokmålsordboka
hekk 2
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en hekk | hekken | hekker | hekkene |
Походження
av lavtysk hek; beslektet med hake (2Значення та вживання
- rom til stråfôr med grind som dyra kan nå fôret gjennom
- akterste, øverste del av et fartøy;bakerste del på bil
Приклад
- hekken på bilen har fått en skade