Bokmålsordboka
havre
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en havre | havren | havrer | havrene |
Opphav
norrønt hafri, trolig av hafr ‘bukk’Betydning og bruk
- gress- og kornslag med hengende småaks i åpen topp;Avena sativa
Eksempel
- høste havre
- korn av dyrket havre;
Eksempel
- gi hesten havre;
- brød med havre