Bokmålsordboka
hasple
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hasple | haspler | haspla | har haspla | haspl!hasple! |
| hasplet | har hasplet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| haspla + substantiv | haspla + substantiv | den/det haspla + substantiv | haspla + substantiv | hasplende |
| hasplet + substantiv | hasplet + substantiv | den/det hasplede + substantiv | hasplede + substantiv | |
| den/det hasplete + substantiv | hasplete + substantiv | |||