Bokmålsordboka
harmonika
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en harmonika | harmonikaen | harmonikaer | harmonikaene |
Opphav
av engelsk harmonica; av latin femininum av harmonicus ‘harmonisk’Betydning og bruk
fellesnavn på flere musikkinstrumenter, særlig om munnspill og trekkspill