Bokmålsordboka
hang
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en hang | hangen | hanger | hangene |
Opphav
av tysk hangen ‘henge’Betydning og bruk
(uheldig) lyst, tilbøyelighet
Eksempel
- ha en hang til alkohol;
- han var kjent for sin hang til luksus;
- ha en hang til å skrøne og overdrive