Bokmålsordboka
haike
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å haike | haiker | haika | har haika | haik! |
| haiket | har haiket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| haika + substantiv | haika + substantiv | den/det haika + substantiv | haika + substantiv | haikende |
| haiket + substantiv | haiket + substantiv | den/det haikede + substantiv | haikede + substantiv | |
| den/det haikete + substantiv | haikete + substantiv | |||
Opphav
av engelsk hikeBetydning og bruk
- skaffe seg gratis skyss ved å stoppe biler langs veien
Eksempel
- de retter ut tommelen og prøver å haike;
- mange ungdommer haiker rundt i ferien
- om speidere: være på haik (2)