Bokmålsordboka
antaste
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å antaste | antaster | antasta | har antasta | antast! |
| antastet | har antastet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| antasta + substantiv | antasta + substantiv | den/det antasta + substantiv | antasta + substantiv | antastende |
| antastet + substantiv | antastet + substantiv | den/det antastede + substantiv | antastede + substantiv | |
| den/det antastete + substantiv | antastete + substantiv | |||
Opphav
fra tysk ‘røre ved’Betydning og bruk
være påtrengende overfor
Eksempel
- bli antastet på gata