Bokmålsordboka
guvernør
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en guvernør | guvernøren | guvernører | guvernørene |
Opphav
gjennom fransk, fra latin; av greskBetydning og bruk
- om utenlandske forhold: person som styrer en landsdel, provins, koloni
- i USA: folkevalgt leder for administrasjonen i hver enkelt delstat