Bokmålsordboka
anstøt
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et anstøt | anstøtet | anstøt | anstøtaanstøtene |
Opphav
fra middeltyskBetydning og bruk
Faste uttrykk
- ta anstøt avirritere seg over;
kjenne seg krenket av- mange tok anstøt av hvordan hun var kledd
- vekke anstøtsjokkere;
forarge- uttalelsen vakte anstøt i vide kretser