Bokmålsordboka
grunnvoll
іменник чоловічий
однина | множина | ||
---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
en grunnvoll | grunnvollen | grunnvoller | grunnvollene |
Значення та вживання
- fast underlag som et bygg hviler på;
- i overført betydning: grunnlag, utgangspunkt, forutsetning
Приклад
- de politiske partiene er deler av grunnvollen i et demokrati;
- dopingskandalen har rystet idretten i sine grunnvoller