Bokmålsordboka
grille 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å grille | griller | grilla | har grilla | grill! |
| grillet | har grillet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| grilla + substantiv | grilla + substantiv | den/det grilla + substantiv | grilla + substantiv | grillende |
| grillet + substantiv | grillet + substantiv | den/det grillede + substantiv | grillede + substantiv | |
| den/det grillete + substantiv | grillete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- steke med grill (2)
Eksempel
- grille pølser;
- grille ute
- i overført betydning: utsette for intens og nådeløs kritikk, utspørring eller lignende
Eksempel
- politikeren ble grillet i tv-debatten