Bokmålsordboka
grend
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en grend | grenden | grender | grendene |
| hunkjønn | ei/en grend | grenda | ||
Opphav
norrønt grend; beslektet med granneBetydning og bruk
- samling av hus eller hytter som ligger for seg selv
- som etterledd i ord som
- hyttegrend