Bokmålsordboka
anskaffe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å anskaffe | anskaffer | anskaffa | har anskaffa | anskaff! |
| anskaffet | har anskaffet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| anskaffa + substantiv | anskaffa + substantiv | den/det anskaffa + substantiv | anskaffa + substantiv | anskaffende |
| anskaffet + substantiv | anskaffet + substantiv | den/det anskaffede + substantiv | anskaffede + substantiv | |
| den/det anskaffete + substantiv | anskaffete + substantiv | |||
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
kjøpe, få tak i
Eksempel
- anskaffe nytt utstyr
Faste uttrykk
- anskaffe segskaffe seg;
kjøpe seg- anskaffe seg hund;
- vi har anskaffet oss bil