Bokmålsordboka
gratinere
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å gratinere | gratinerer | gratinerte | har gratinert | gratiner! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| gratinert + іменник | gratinert + іменник | den/det gratinerte + іменник | gratinerte + іменник | gratinerende |
Походження
fra fransk; av gratengЗначення та вживання
gi en matrett en gyllenbrun skorpe ved å steke i stekeovn
Приклад
- gratinere grønnsaker
- brukt som adjektiv
- gratinert løksuppe