Bokmålsordboka
gransking
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en gransking | granskingen | granskinger | granskingene |
| hunkjønn | ei/en gransking | granskinga | ||
Betydning og bruk
det å granske;
Eksempel
- offentlig gransking;
- legen er under gransking for uforsvarlig behandling
- som etterledd i ord som
- slektsgransking