Bokmålsordboka
graduere
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å graduere | graduerer | graduerte | har graduert | graduer! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| graduert + іменник | graduert + іменник | den/det graduerte + іменник | graduerte + іменник | graduerende |
Походження
fra middelalderlatinЗначення та вживання
- avpasse i grad eller mengde;inndele i grader
- om utenlandske forhold: avlegge slutteksamen ved skole eller universitet