Bokmålsordboka
anse 2
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å anse | anser | anså | har ansett | anse! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
ansett + substantiv | ansett + substantiv | den/det ansette + substantiv | ansette + substantiv | anseende |
Opphav
fra tysk , opprinnelig ‘se på’Betydning og bruk
Eksempel
- anse noe for passende;
- anse noe som nødvendig;
- det anses for sannsynlig;
- jeg anser det for min plikt å si ifra;
- jeg anser henne for å være blant de beste;
- forsvareren bad om at tiltalte måtte anses på mildeste måte