Bokmålsordboka
godte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å godte | godter | godta | har godta | godt! |
| godtet | har godtet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| godta + substantiv | godta + substantiv | den/det godta + substantiv | godta + substantiv | godtende |
| godtet + substantiv | godtet + substantiv | den/det godtede + substantiv | godtede + substantiv | |
| den/det godtete + substantiv | godtete + substantiv | |||
Faste uttrykk
- godte segglede seg (av skadefryd)
- godte seg over andres uhell og tabber