Bokmålsordboka
godskrive
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив | 
|---|---|---|---|---|
| å godskrive | godskriver | godskreivgodskrev | har godskrevet | godskriv! | 
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід  | середній рід | означена форма | множина | |
| godskreven + іменникgodskrevet + іменник | godskrevet + іменник | den/det godskrevne + іменник | godskrevne + іменник | godskrivende | 
Походження
fra tyskЗначення та вживання
- føre opp som kredit for noen eller noe;
Приклад
- beløpet skal godskrives konto
 
 - regne som en fordel for noen
Приклад
- lang praksis må godskrives søkeren
 
 - la noen ha æren eller fortjenesten for noe;
Приклад
- han må godskrives seieren